Siden 1923 har 18. mars hatt en viktig plass i historien som den internasjonale dagen for solidaritet med politiske fanger. Motstanden mot de dominerende klassene har utviklet seg, sammen med stadig forverrede motsetninger mellom klassene. De dominerende klassene har, i et forsøk på å utrydde denne motstanden, fengslet mange revolusjonære fra arbeiderklassen.

I denne prosessen der imperialistiske stater konkurrerer om å omfordele verdens naturressurser, brukes billioner på våpenproduksjon og kolonikriger mens okkupasjonene fortsetter. I vårt eget land har samtlige stortingspartier bundet seg til å bruke ett tusen sekshundre og sekstifire tusen millioner koner i løpet av 10 år for på sin imperialistiske krigshær!

…i forbindelse med Oslo 2 avtalen skulle alle kvinnelig fanger frigis fra sionistene sine fengsler, men direktør i fengselet ville nekte fem av dem å bli løslatt, alle de da 30 fengslede kvinnene protesterte og låste seg inne på cellene og nektet å la seg løslate før alle ble løslatt. Etter 16 måneder vant de sin seier og alle ble løslatt.

Fascistiske og rasistiske krefter blir brakt til makten og angrep mot de som kjemper for en verden uten utnyttelse, for en verden fri fra kjønnsundertrykkelse øker også, og fengslene fylles med frihetskjempere. Her i Norge venter nå tre Palestina-aktivister på sin dom og risikerer fengsling, det mens de som åpent støtter folkemord gis politibeskyttelse og rettsvern, slik virker fascismen.

Borgerlige, fascistiske og reaksjonære stater tar i økende grad bort demokratiske rettigheter og friheter, øker fengselskapasiteten med enorme budsjetter for å dempe motstandsstemmer. Menneskerettighetene neglisjeres, og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner brytes. De prøver å få politiske fanger til å overgi seg, og fraråde dem kampen for folks frihet ved å pålegge dem tunge straffer, påtvinge isolasjon, forhindre løslatelse, torturere dem til døde og eliminere rettighetene til fanger som er oppnådd gjennom kamp.

Kampen innad i fengslene og det mot de har politiske fanger viser vil jeg illustrere med å vise til palestinske kvinnelige fanger; i forbindelse med Oslo 2 avtalen skulle alle kvinnelig fanger frigis fra sionistene sine fengsler, men direktør i fengselet ville nekte fem av dem å bli løslatt, alle de da 30 fengslede kvinnene protesterte og låste seg inne på cellene og nektet å la seg løslate før alle ble løslatt. Etter 16 måneder vant de sin seier og alle ble løslatt.

Politiske fanger, uansett hvilket land de befinner seg i, uansett hvordan fengselsforholdene er, fortsetter å gjøre motstand og kjempe for at menneskeheten skal leve likt og fritt.

Frankrike løslater ikke den libanesiske revolusjonære Georges Abdallah, som har vært fengslet siden 1984, til tross for rettsavgjørelser. Antall revolusjonære, antifascistiske og kurdiske politiske fanger i Tyskland øker. USA aktiverer igjen tortursenteret Guantanamo og den revolusjonære Mumia Abu Jamal, har blitt holdt i amerikanske fengsler siden 1981, og er fortsatt ikke løslatt.

Den sionistiske staten Israel fortsetter sine folkemordsangrep i fengsler og massakrerer palestinske fanger ved tortur. Sionistene ser også helsepersonell som en trussel, av politiske grunner fengslet de derfor sykehusdirektør for Kamal Adwan sykehuset den 51 årige Hussam Abu Safia ble fengslet i desember 2024 og har siden blitt utsatt for tortur. Noen europeiske land som Tyskland støtter folkemordet ved å forby Palestinian Prisoners Solidarity Network Samidoun. Iran fremskynder henrettelsene for å skremme sosial opposisjon. I India, Filippinene, Peru og mange andre land øker antallet fanger, og syke fanger for ikke medisinsk behandling.

Den internasjonale revolusjonæren Ecevit Piroğlu blir holdt som politisk gissel i Hellas. I Tyrkia har den fascistiske staten, som stadig øker kapasiteten til isolasjonsfengsler, overfylt fengslene med 392 tusen mennesker, titusenvis av dem er politiske fanger. Rundt 2 tusen syke fanger forhindres fra behandling.

Tyrkia løslater ikke politiske fanger som har fullført sin henrettelse, og prøver å bryte deres vilje med fysisk vold, stripping, ransaking, seksuell vold, besøks- og kommunikasjons forbud. Den tyrkiske staten prøver å bryte solidariteten med politiske fanger ved å arrestere og fengsle organisasjoner og enkeltpersoner i solidaritet med dem.

Det er en essensiell plikt for alle som lengter etter et liv i frihet og verdighet, for revolusjonære, kommunister, sosialister og alle progressive å støtte den fortsatte kampen og motstanden i fengsler rundt om i verden. Vi kan knuse følelsen av ensomhet og pessimisme som imperialistisk aggresjon ønsker å skape, ved å trassig beskytte politiske pionerer og våre verdier, og sammen være deres, slagkraft stemme og pust på utsiden.

Politiske fanger, uansett hvilket land de befinner seg i, uansett hvordan fengselsforholdene er, fortsetter å gjøre motstand og kjempe for at menneskeheten skal leve likt og fritt.

Det er en essensiell plikt for alle som lengter etter et liv i frihet og verdighet, for revolusjonære, kommunister, sosialister og alle progressive å støtte den fortsatte kampen og motstanden i fengsler rundt om i verden. Vi kan knuse følelsen av ensomhet og pessimisme som imperialistisk aggresjon ønsker å skape, ved å trassig beskytte politiske pionerer og våre verdier, og sammen være deres, slagkraft stemme og pust på utsiden.

Vi i Bergen4Palestine understreker at vi vil fortsette å heve solidariteten med politiske fanger, bære deres kamp og stemme utenfor og kjempe for deres frihet. Vi oppfordrer alle revolusjonære, progressive, antifascistiske krefter til å omfavne politiske fanger og kjempe for deres frihet.