Hvorfor, dere det palestinske folk,
ikke dør i hopetall?
Hvorfor dør dere fortsatt i dosiner?
Hvorfor, dere det palestinske folk, ikke endelig dør og finner hvile?
Hvorfor er dere født til sorg, smerte og elendighet,
Hvorfor er dere forutbestemt til fordrivelse,
Hvorfor er nøkkelen til huset deres bestefar bodde i fortsatt i lommen?
Hvorfor holder hendene deres fortsatt fast i håpet som så ofte har sviktet dere?
Hvorfor følger dere ikke villig deres skjebne?
Og hvem fristet dere med frihetens og frigjøringens røde farge og drømmen om å etablere en stat?
Hvorfor heiser dere ikke et hvitt flagg?
Hvorfor løper martyrene i lengsel etter andre martyrer?

Å dere mytiske folk,
som til tross for undertrykkelse,
tortur, drap og redsler,
fortsatt reiser seg fra dødens aske
som en føniks
Dere vil fullføre enda en runde!