Skip to content Skip to footer

Georges Ibrahim Abdallah er en libanesisk kommunist, og politisk fange. Holdt fengslet av den franske staten siden 1984. Han sitter fortsatte fangenskap til tross for at han har vært berettiget til frikjennelse siden 1999, og er dermed godt eksempel av den barske reprasjonen som møter anti-imperialister og aktivister som forsvarer den palestinske motstandskampen.

Abdallah var tidligere lærer og del av marxistisk-leninistiske Lebanese Armed Revolutionary Factions – LARF, en avgrening av PFLP. I og med denne organisasjonen bidro han i den breiere kampen mot imperialistisk innblanding i Midtøsten og spesifikt mot israelsk okkupasjon og US-imperialismen.

I 2013 ble han igjen godkjent for løslatelse, på betingelse av eksil i Libanon, men før det amerikanske utenriksdepartementet rakk å blokkere løslatelsen ble den sabotert av den franske da-innenriksministeren som nektet å skrive under på godkjenningen av deportasjonen hans.

Abdallah sin politiske bevissthet stammer direkte fra volden sionistene og imperialistene har påført hjemlandet hans. Han ble skadet under den israelske invasjonen av Libanon i 1978, og ble med i LARF året etterpå. LARF var hovedsakelig aktiv mellom 1979 og 1988. I 1982 begikk høyreekstremister, under tilsyn av det israelske militæret, massakrene mot palestinske flyktningeleirer i Sabra og Shatila.

I 1984 blei han tilfeldigvis anholdt av fransk politi og arrestert for besittelse av forfalskede pass. Senere fikk han livstidsdom for anklaget medskyldig i drapene på den amerikanske offiseren Charles R. Ray, den israelske diplomaten Yaacov Bar-Simantov, og det mislykkede drapsforsøket på den amerikanske tjenestemannen Robert O. Homme som forekom i Paris 2 år tidligere. Mens det er uklart og ikke poenget hvorvidt Abdallah var involvert i aksjonene, tok LARF på seg ansvaret for disse, og la til at det var ment som hevn for massakrene i Sabra og Shatila.

Last ned plakaten(e)

Download the poster(s)

Frihetskjemperen har vært godkjent for prøveløslatelse og mulig frikjenning siden 1999, men flere søknader om prøve løslatelse ble nektet. I 2003 fikk han innvilget en prøveløslatelse som ble blokkert av det amerikanske utenriksdepartementet. Retten hans å søke om løslatelse-dato, har til sammen blitt nektet 5 ganger, hvoretter lover om å frata han retten til å søke blei iverksatt i 2008. I 2013 ble han igjen godkjent for løslatelse, på betingelse av eksil i Libanon, men før det amerikanske utenriksdepartementet rakk å blokkere løslatelsen ble den sabotert av den franske da-innenriksministeren som nektet å skrive under på godkjenningen av deportasjonen hans.

Represjonen mot Georges Abdallah er grusom nok i seg selv, men handler ikke bare om han aleine; Abdallah er symbol for den generelle kriminaliseringen og represjonen venstre-politiske, anti-imperialistiske, og pro-palestinske aktivister blir møtt med.

I fjor juni søkte den libanesiske staten igjen om frikjenning av Abdallah. Den 15. november 2024 ble Abdallah beordret frikjent av ein fransk domstol, på betingelsen av at han måtte forlate Frankrike. Løslatelsen hans, som var planlagt til 20. februar, ble flyttet til 19, juni 2025.

Represjonen mot Georges Abdallah er grusom nok i seg selv, men handler ikke bare om han aleine; Abdallah er symbol for den generelle kriminaliseringen og represjonen venstre-politiske, anti-imperialistiske, og pro-palestinske aktivister blir møtt med.

Flyttinga av løslatelsesdatoen hans har vært kampsaken til flere demonstrasjoner i Frankrike og internasjonalt siden. Også i Bergen bidrar vi til den internasjonale mobiliseringen for å legge press for at han skal bli løslatt, blant annet med en visning av dokumentaren “Fedayeen, George’s Abdallah’s Fight” i mars og en plakataksjon i forbindelse med hans planlagte, men tvilsame løslatelsedato den 19.juni.

Represjonen mot Georges Abdallah er grusom nok i seg selv, men handler ikke bare om han aleine; Abdallah er symbol for den generelle kriminaliseringen og represjonen venstre-politiske, anti-imperialistiske, og pro-palestinske aktivister blir møtt med. Som Europas lengst-fengslede politiske fange skal han tjene som eksempel for konsekvensene som venter på alle som våger å yte motstand mot høyre-ekstremisme, sionisme og imperialisme.