Appell: Prabu, Bergen4Palestine
Den 3. november 2022 gikk den palestinske forkjemperen Fatima Bernawi bort på Palestina-sykehuset i Kairo, Egypt, i en alder av 83 år. Født i Jerusalem i 1939 av en nigeriansk far og en palestinsk-jordansk mor, ble Bernawis liv og politiske perspektiver formet av Nakba, som hun opplevde i en alder av ni år. Hun sluttet seg senere til den nydannede Fatah-bevegelsen og nesten-utført et angrep på en israelsk institusjon ofte besøkt av okkupasjonsstyrker (IOF). Fatima ble fengslet og dømt til livstid, og skrev historie som den første kvinnen arrestert av IOF.
Bernawis innsats for frigjøringen av Palestina belyser to ofte underutforskede grupper innenfor den palestinske frigjøringsbevegelsen: nemlig kvinner og mennesker av afrikansk avstamning. Kvinners sentrale rolle i den pågående frigjøringen av Palestina kan ikke overvurderes.
Hun satt ti år i fengsel før hun ble løslatt i en fangeutveksling. Som for de fleste palestinere, førte tiden i israelsk fengsel bare til at hennes besluttsomhet økte. Hun jobbet senere tett med Yasser Arafat for å etablere det palestinske kvinnepolitiet i Gaza. Bosatt i Egypt, kjempet Bernawi for retten til et fritt Palestina frem til hun døde i november 2022.
Bernawis innsats for frigjøringen av Palestina belyser to ofte underutforskede grupper innenfor den palestinske frigjøringsbevegelsen: nemlig kvinner og mennesker av afrikansk avstamning. Kvinners sentrale rolle i den pågående frigjøringen av Palestina kan ikke overvurderes. Siden den første intifadaen har kvinnekollektiver mobilisert støtte til generalstreiker og boikotter av israelske varer, deltatt i frontlinjemotstand og fungert som sosiopolitiske grioter, bevart Palestinas historier gjennom muntlig fortelling. Deres bidrag til bevegelsen er uvurderlig, og den palestinske motstandens bue er ufullstendig uten dem.
“Palestinians do not know the word impossible”.
Fatima Bernawi
Mens populære fortellinger — spesielt vestlige — har redusert kvinners kamp til todimensjonale, hjemlige bidrag, hevder Mohammed El-Kurd at «palestinske kvinner har stått i frontlinjene av vår motstand. De har ikke bare pleiet voldsofre, men aktivt organisert folkelige motstandsbevegelser.» Det er derfor rimelig å anta at en ekte anerkjennelse og feiring av underrepresenterte historier om palestinske kvinner som Bernawi — blant andre — ikke kan henvises til historiens støvete korridorer. De må feires.
Bernawi befinner seg i et unikt krysningspunkt som en svart kvinne, og har levd i skjæringspunktet mellom to identiteter hvis bidrag har hatt dyp innvirkning på bevegelsen. Afro-palestinernes bidrag til utviklingen av en moderne palestinsk identitet er betydelige. Historien til afro-palestinere i Jerusalem strekker seg tilbake til 1800-tallet, da muslimer fra Nigeria, Tsjad, Senegal og Sudan migrerte til regionen etter hajj i Mekka. Andre kom med den egyptiske hæren som frivillige soldater under den arabisk-israelske krigen i 1973, og har siden etablert et hjem i det afrikanske kvarteret i Jerusalem. Generasjoner av afro-palestinere har vært essensielle for den palestinske samfunnsstrukturen — de har stått imot det koloniale sionistiske regimet, samtidig som de har forestilt seg og bygget nye palestinske fremtider.
Generasjoner av afro-palestinere har vært essensielle for den palestinske samfunnsstrukturen — de har stått imot det koloniale sionistiske regimet, samtidig som de har forestilt seg og bygget nye palestinske fremtider.
Mens Bernawi var den første palestinske kvinnefangen i den moderne (etter 1967) palestinske revolusjonen, var hun alltid sikker på å nevne andre palestinske kvinner som hadde vært fengslet i de to tiårene med okkupasjon som gikk forut. Dette inkluderte mange kvinner som ble arrestert, holdt i tvangsarbeidsleirer og utsatt for brutal vold av okkupasjonssoldater under Nakba, samt bemerkelsesverdige palestinere som Ikhlas Ali, som ble fengslet for å undervise barn i revolusjonære sanger i Palestina ’48, og Nayfeh Akilah, et medlem av Al-Ard-gruppen — en av de første palestinske revolusjonære organisasjonene som ble dannet etter Nakba — som ble anklaget for å ha delt militær informasjon om sionistiske styrker med den syriske hæren i 1956. Sammen med Dalal al-Mughrabi, Shadia Abu Ghazaleh og Leila Khaled forble Bernawi et symbol på palestinske kvinners standhaftighet og forpliktelse til alle midler for å frigjøre sitt hjemland fra elven til havet.
Bergen4Palestine hedrer livet og kampen til Fatima Bernawi, som levde for Palestinas frigjøring, og inspirerte generasjoner av palestinske kvinner og menn til å bli med i frigjøringsbevegelsen.
Fri alle politiske fanger!
Fra elven til havet.. Fritt Palestina!!