Kamerater, Vi har stått her i snart 15 måneder, i solidaritet med palestinerne og for å vise vår støtte til deres motstandskamp. Det er ikke slik at vår solidaritet med palestinerne startet for 15 månder siden den har alltid vært der. Men det var da palestinerne, på ny, viste vei ut av undertrykkelsen og okkupasjon. Og i den kampen står vi med dem og tar vårt ansvar her hjemme. Vi har sagt hele veien at de blir utsatt for et folkemord, og stadig flere internasjonale organisasjoner kommer nå etter hvert til samme konklusjon. Grunnen til at vi synes det er viktig å bruke begrepet folkemord er for å fremheve at dette ikke bare er en «konflikt» eller «krig» mellom to grupper, slik Sionistisk propaganda vil ha oss til å mene. Det er for å fremheve at dette er en systematisk og målrettet krigspolitisk handling fra Israel om å drepe og fjerne palestinerne fullstendig fra sitt eget land. Dette startet i 1948, og egentlig før det, allerede når britene bestemte seg for å gi vekk Palestina til sionistiske okkupanter.

Palestina var ikke en etnostat for arabiske muslimer før dette heller. Det var en ganske fredlig del av verden der flere etniske og religiøse grupper bodde sammen. Historisk sett en vekkglemt region i større imperier som var mer opptatt av andre ting enn Palestina.

Dessverre ser vi stadig vekk at folk i palestinabevegelsen bruker mye tid på å snakke om hvor trist det er, og at det er synd på palestinerne, men at man tar avstand fra deres motstandskamp. Media i Vesten er veldig nøye på at alle som er solidariske med Palestina først må gå gjennom olympiske øvelser i beklagelser og ting de skal ta avstand fra.

Når en palestinsk familie da plutselig blir bedt om å dra fra landet til sine forfedre fordi okkupanter fra USA skal bo der, er det klart de vil gjøre motstand. Ingen folkegrupper i verden vil frivillig akseptere å bli tvunget på flukt, utsatt for etnisk rensing og bli gjort til annenrangs borgere i sitt eget land. Så palestinerne organiserer seg og gjør motstand.

Vi hadde egentlig trodd at vi ikke trengte å påpeke dette, men det må vi: Solidaritet med palestinerne betyr at du også må støtte palestinernes lovlige og rettferdige motstandskamp. Dessverre ser vi stadig vekk at folk i palestinabevegelsen bruker mye tid på å snakke om hvor trist det er, og at det er synd på palestinerne, men at man tar avstand fra deres motstandskamp. Media i Vesten er veldig nøye på at alle som er solidariske med Palestina først må gå gjennom olympiske øvelser i beklagelser og ting de skal ta avstand fra.

I Bergen4Palestine sier vi klart: Nei, vi tar ikke avstand fra palestinerne sin lovlige motstandskamp vi støtter den retten de har til å gjøre motstand. Det er fordi vi innser at palestinerne ikke har fått noe valg. De har prøvd alt. De har inngått utallige avtaler om grenser med Israel. Disse bryr ikke Israel seg om. De har prøvd å vinne gjennom rettssystemet, men det er en vits i Israel. De har prøvd demonstrasjoner og ikke-voldelige aksjoner. Disse blir møtt med skarp ammunisjon og bombing fra de israelske terrorkrigerene, også kalt IDF. Det betyr at det eneste som er igjen er væpnet motstand. Dette har de også rett til etter folkeretten, som alle andre okkuperte folk. Vi innser at hvis vi skal vise solidaritet med Palestina, så må vi støtte deres rett til å gjøre motstand mot folkemordet til Israel. Vi kan ikke gå rundt og si at det er synd på palestinerne, og så samtidig ta avstand fra deres lovlige og rettferdige motstandskamp.

Hva vi tar avstand fra er folkemordstaten Israel og deres ekstreme terrorhandlinger mot palestinerne – det burde flere i vesten gjøre og ikke minst flere regjeringer både i ord og handling. Det opplagte spørsmålet til alle som vil kommentere folkemordet burde være, støtter du Israel sitt folkemord og terrorhandlinger med målrettet drap på barn?