1. juni 2018 ble den 20 år gamle palestinske paramedic Razan al-Najjar skutt og drept av en israelsk soldat da hun prøvde å hjelpe med å evakuere sårede palestinske demonstranter nær Israels grensegjerde mot Gaza.
Minnemarkering/appell: Bergen4Palestine
Razan tilhørte Palestinian Medical Relief Society, og jobbet 13-timers skift fra klokken 07.00 til 20.00 uten lønn. Da helsedepartementet krevde at frivillige medisinske arbeidere skulle ta en skriftlig prøve, fikk Najjar 91 poeng – det høyeste i hennes gruppe på 200. «Hun fikk utstedt et identitetskort, en laboratoriefrakk og en hvit-og-rosa helsepersonellvest. Hun bar dem som en rustning.» Etter at protestene tok slutt, var hun fast bestemt på å «bestå opptaksprøvene til høyskolen med glans … og finne veien til sykepleierstudiet.»
«På et øyeblikk var hun ute av døren. Jeg løp ut på balkongen for å se henne, men hun hadde allerede nådd enden av gaten,» sa Razans mor, Sabreen, omgitt av sørgende slektninger, venner og kvinnelige pasienter datteren hennes en gang hadde behandlet. «Hun fløy ut som en fugl foran meg.»
Razan al-Najjar er en inspirasjon for de undertrykte og utbyttede i denne verden, med sumud (standhaftighet) som de palestinske fida’iyeen (frihetskjemperne), og hun inviterer kamerater overalt til å erklære: We are all Palestinians!
På proteststedet ved Gazas grense fortalte vitner at Razan nærmet seg gjerdet i helsepersonellsvesten sin, med begge armene løftet for å vise de israelske soldatene, 100 meter unna, at hun ikke utgjorde noen trussel. Hensikten hennes var å evakuere en såret demonstrant som lå på den andre siden av gjerdet, etter at han hadde klart å lage et hull i det. I stedet ble Razan skutt i brystet med skarp ammunisjon. Kulen gikk ut gjennom et hull i ryggen på vesten hennes.
FNs høykommissær for menneskerettigheter har hevdet at «israelske skarpskyttere med vilje skjøt helsearbeidere» den dagen. Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem presiserte at Razan ble skutt «med vilje» av en israelsk soldat som «siktet direkte på henne … til tross for at hun ikke utgjorde noen fare for ham eller noen andre, og bar medisinsk uniform.» En FN-tjenesteperson kalte drapet «særlig forkastelig», og bemerket at «helsepersonell og ambulanser» ble målrettet angrepet av Israel.
Razans mor, Sabreen, beskrev datteren som «en mor for demonstrantene.» Hun la til at «hennes eneste våpen var hennes medisinske vest … en vest Razan trodde ville beskytte henne». «Karismatisk og engasjert» var Razan «en feminist, etter Gazas standarder, som brøt med tradisjonelle kjønnsroller» for å «inspirere andre kvinner til å bli helsepersonell, til tross for sosiale konvensjoner i dette dypt konservative muslimske området hvor farlige oppgaver er forbeholdt menn.» Hun protesterte ikke bare mot den israelske okkupasjonen, men også mot palestinsk patriarkat:
Kvinner blir ofte dømt, men samfunnet må akseptere oss. Hvis de ikke vil akseptere oss frivillig, vil de bli tvunget til å gjøre det. For vi er sterkere enn noen mann.
— Razan al-Najjar
Det er lett å tro at Razan er i himmelen. Hun var modig, dydig, uselvisk, idealistisk og viet til frigjøringen av sitt folk og hjemland. Abir Safas dikt *Angel of Mercy* minnes henne med ordene om at med hennes nærvær «er himmelen nå komplett.»
From up here,
she sees the world
in all its beauty
and all its destruction
she gravitates over her land,over her people
she tells herself:
«We do what we must for our people»
And she flew up to heavens
that opened its gates for her
the heavens that groomed her wings,
shined her crown, embraced her ..
like the motherland embraces
its indigenous people
loved her,
picked a rose from its gardens
and greets her—
“Heaven seems complete now!”
— ABIR SAFA
Angel of Mercy
Palestina står i sentrum av den globale kampen mot kapitalismen og imperialismen. Og den engleaktige Razan al-Najjar er en inspirasjon for de undertrykte og utbyttede i denne verden, med sumud (standhaftighet) som de palestinske fida’iyeen (frihetskjemperne), og hun inviterer kamerater overalt til å erklære: We are all Palestinians!
