Hei Kamerater

Fra den Israel-sympatiske siden hører vi ‘’free the hostages’’ som slagord. Blant disse gislene, er det aldri snakk om Palestinske gisler. Tusenvis av Palestinere er fengslet i Israel, enten uten skikkelig dom eller om dømt så etter militær lov, og det for alt mulig.

Vi husker trettenåringer som er fengslet for å kaste steiner på okkupantene sine stridsvogn, som soner i over 20 år for dette. Dette er barn vi snakker om, trettenåringer. Og gud vet at de er berettige til å kaste stener på de stridsvognene.

Vi husker ungdom som blir fengslet for andre vilkårlige småting, og som opplever så hard misbruk i de Israelske fengslene at de aldri får til å leve normale liv igjen etterpå. Jeg husker en sak som Amnesty opplyste om at ungdommen Ahmad Manasra utviklet schizofrenia av å ha blitt holdt i isolasjon i nesten 2 år. I ingen andre fengselssystemer jeg vet om er det lov å holde noen i isolasjon så lenge. Domstolsmøter han skulle delta i kunne han ikke delta i fordi han ikke var i stand til det. Hva slags nasjon er det som er nødt å påføre noen så mye psykisk lidelse for å legitimere seg selv?

..hva slags nasjon må sensurere og forby et folk sine kunstneriske og kulturelle uttrykk for å legitimere seg selv? Hva nasjon er så svak at den opplever et annet folk sine uttrykk på lengsel, familie, kjærlighet, og motstand som trussel?

Vi husker de mange dokumenterte tilfellene av seksuell vold Palestinere opplever i Israelske fengsel, for hva forbryterne pleier å sleppe unna med uten straff og faktisk er oppfordret til. Disse tilfellene er godt dokumentert, men vi hører lite om i det hele noe om disse. Samstundes brukes anklager om massevoldtekt som skal ha blitt begått av Hamas, som til i dag mangler et troverdig bevisgrunnlag, som grunnlag til å massakrere titusenvis av mennesker, å skade titusenvis flere, og å forflytte og etterlate i nød flere millioner. At tusenvis av Palestinere har opplevd dette i flere tiår er aldri verdt noe opprør, og rettferdiggjør visst ikke deres eget opprør heller. Hva slags nasjon ydmyker et helt folk seksuelt for å legitimere seg selv?

Vi husker de mange poetene, musikerne, og andre kunstnere som ble fengslet for sine kunstneriske uttrykk. Jeg spør med det samme – hva slags nasjon må sensurere og forby et folk sine kunstneriske og kulturelle uttrykk for å legitimere seg selv? Hva nasjon er så svak at den opplever et annet folk sine uttrykk på lengsel, familie, kjærlighet, og motstand som trussel?

Israel eksemplifiserer veldig fint denne dynamikken mellom overgriper og overgrepsoffer mellom den globale nord og globale sør

Som med alt, kan vi se implikasjoner om det større ved å fokusere på det lite. Nå har jeg sagt det 3 ganger, men jeg sier det igjen. Grunnen til at Israel fengsler og overgriper seg på hvem som helst for hva som helst, er fordi uttrykket av den Palestinske identiteten er en trussel mot sin eksistens. Dette er fordi Israel er en illegitim nasjon, som vet at et hvert uttrykk av en Palestinsk identitet, være det familie, kultur, eller kunst, minner verden på sin illegitimitet. Derfor er de nødt til å stadig dehumanisere Palestinere, og derfor kan de aldri gi dem fred, og viktigst av alt – derfor er en tostatsløsning umulig. Et Israel kan ikke eksistere i Palestina, fordi ideen om et Israel ikke inkluderer et Palestina. Dette faktumet speiler seg i måten Israel systematisk terroriserer Palestinere på, og en av de mange metodene de gjør dette på er ved å fengsle hvem som helst for hva som helst.

Jeg vil se nøyere på hvordan dette påvirker familien i seg selv. Vet vi hva det betyr å bli fratatt en forelder? Eller sine foreldre? Sine barn? Onkel eller tante? Søskenbarn? Familievenn? Det er en ting å miste familie eller andre nære til døden, og jeg tror de fleste av oss her har opplevd det, og har kjent den smerten. Men å ikke miste noen til døden, nei, miste de til at du ikke vet hvor de er, hvordan det går med dem, når de blir frie? Å miste de til fullmakten til en okkupantstat, som har som oppdrag å terrorisere deg med det?

Vi kan ikke se verdensnasjoner isolert, men kun verdenssamfunnet som et nettverk – og i dette nettverket hersker i dag ingen demokrati. Det hersker kapitalisme, og demokrati og kapitalisme er motsigende.

Folk spør meg fortsatt av og til hvorfor jeg støtter motstandskampen så bastant, og akkurat dette er hvorfor. Blant nyhetene om folkemord og de andre brutalitetene, som i seg selv rettferdiggjør all motstandskamp, må vi ikke overse de mer diskree måtene Israel terroriserer Palestinere på, ved å ydmyke hele folket seksuelt, ved å sensurere deres kulturelle uttrykk, ved å bryte opp familiestrukturer. Vi må ikke glemme at disse tingene samlet tjener etnisk rensing, og det er et faktum. Israel prøver å ødelegge grunnlaget en nasjon kan trives på, kan elske på, kan uttrykke seg på, kan leve på.

Ikke minst må vi ikke glemme hvordan disse måtene å terrorisere et folk på ikke er tilfeldige eller uheldige – men symptomer av det underliggende systemet. Et system som er basert på vold og overgrep – på fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold – og det bruker vold og overgrep for å utvide seg og legitimere seg. Dette er Israels vesen fordi det er imperialismens vesen, og det er igjen kapitalismens vesen.

Israel eksemplifiserer veldig fint denne dynamikken mellom overgriper og overgrepsoffer mellom den globale nord og globale sør, hvor den ene må lide for dens andre såkalte demokrati. Jeg sier en demokrati som forutsetter at andre lider ikke er et demokrati. Vi kan ikke se verdensnasjoner isolert, men kun verdenssamfunnet som et nettverk – og i dette nettverket hersker i dag ingen demokrati. Det hersker kapitalisme, og demokrati og kapitalisme er motsigende.

Det føles litt som om jeg har sporet av, men jeg har ikke det. Som sagt, så eksemplifiserer det lille ofte det større, og vi ser det store i det lille. Den vilkårlige fengslingen av Palestinere tjener en nytte – og det er å bevare en illegitim stat sin eksistens og å bevare et illegitimt system sin eksistens.

Derfor – fri alle politiske fanger, og all ære til alle politiske fanger og evig ære til motstandskampen. Fordi ingen er fri før alle er fri.

Folkens, takk!