Kamarater! Jeg holder apell på vegne av Bergen4Palestine

I dag er det et år siden 7. oktober 2023, da brøt mellom 2-3.000 palestinske motstandskjempere fra forskjellige politiske fraksjoner, inkludert Hamas, Palestinsk Islamsk Jihad, DFLP (Demokratisk Front for Frigjøring av Palestina) og PFLP (Folkefronten for Frigjøring av Palestina) med flere, den 16 år gamle beleiringen av Gaza.

I dag markerer vi et av de største gjennombrudd i den palestinske motsatandskampen i nyere tid!!

De trengte gjennom den ulovlelige oppsatte muren på palestinsk jord, en mur som har vokst seg kraftigere og kraftigere løpet av Israel sin langvarige okkupasjon av Palestina som startet i 1948.

Vårt perspektiv for et fritt Palestina må være å holde fokus på palestinernes motstandskamp, i kombinasjon med andre tiltak som rammer det imperialistiske systemet økonomisk.

Motstandsbevegelsen i Palestina, består av mer enn Hamas – leser vi vestlige medier så opplyses ikke det, fordi det ikke er i Israel sine interesser. Vesten er så nærmt alliert med Israel som det er mulig, uten at de offesielle dokumneter er undertegnede. Dette ser vi igjen i praktisk politikk, og også på hvordan pro-palestina demonstrasjoner blir presset, ikke bare fra politi og myndigheter der presset kan komme i mange former, men også fra deler av dem som betegner seg selv for å være på venstresiden, da går gjerne presset på at man skal begrense ytringen sine, og gjerne kritisere palestinerne sin motstandskamp. Dette kommer som direkte resultat av det massive propaganda apparat til den israelske terrorsaten. Vi ser f.eks norske medier som har kjøpt, Israel sin påstand, at gjennombruddet for den palestinske motstandskampen 7. oktober var terror, mens de samme mediene ikke har omtalt et eneste et av de israleske teroorangrepene som terror, ja selv om det er målrettede angrep mot sykehus, skoler og sivile hjem så oppfatter altså ikke norske medier dette som terror.

I januar i år kom Hamas med sin første rapport kalt “Our Narrative” om Operation Al-Aqsa Flood, her uttaler de seg og sier blant annet de gikk etter miliære mål og soladater, og sier videre:

If there was any case of targeting civilians; it happened accidentally and in the course of the confrontation with the occupation forces,

og

“maybe some faults happened” during the attack “due to the rapid collapse of the Israeli security and military system, and the chaos caused along the areas near Gaza.

og det siste sitatet fra rapporten jeg vil lese opp er følgende

“Many Israelis were killed by the Israeli army and police due to their confusion,”

Denne rapporten har nå vært tilgjengelig i snart 10 måneder, men nosrke medier har ikke tatt seg bryet med å løfte frem det okkuperte folket sin versjon, istedet lener de seg på okkupasjonsmakten og terrorstaten Israel sin versjon. De som taper på det er palestinerne som blir, og har blitt drept og undertrykt, og nå ser vi et folkemord.

Det er for oss i vesten verd å spørre oss om det vestlige venstre, til tross for all sin motstand, noen gang har klart å forhindre en amerikansk eller NATO-ledet bombing i regionen? I denne kritiske og historiske tid bør det vestlige venstre bli minnet om at Gaza og kampen for Palestina er menneskehetens håp for en bedre verden.

Vestens herskende klasser samlet seg om å merke denne historiske operasjonen som en islaminspirert “terroroperasjon” ved å utpeke Hamas som den eneste fraksjonen som leder kampen. Fremstillingen av palestinere som islamske terrorister ga det nødvendige grønt lys for den israelske regjeringen til å bombe Gaza uavbrutt og forberede seg på en bakkeinvasjon.

Hadde vi, hele folket i vesten, reoslutt betgnet motstandsbevegelsen sitt motangrep som, det det var, et motangrep mot okkupasjon og undertrykking, er det ikke sikkert at Israel hadde hatt mulighet til å utføre sitt folkemord, fordi vi fra første stund ville gitt våre myndigheter klar beskjed, ingen hjelp til Israel. Istedet skjedde det motsatte, man la seg på linjen som kom fra Israel sitt propaganda apparat. Dermed gikk hjelp og støtte til overgriperen, ikke de undertrykte. Denne feilen, må folket ta til seg, og lære av.

Vi ser at arbeiderklassen i de arabiske landene har gått mot sine regimer som ikke gir støtte til den palestinske motsatandskampen, samtidig har vi sett, Yemen, Hizbola, Irak og Syria gi aktiv støtte med å delta i motsatandskampen mot Sionistene og deres allierte, der USA står fremst.

Det er for oss i vesten verd å spørre oss om det vestlige venstre, til tross for all sin motstand, noen gang har klart å forhindre en amerikansk eller NATO-ledet bombing i regionen? I denne kritiske og historiske tid bør det vestlige venstre bli minnet om at Gaza og kampen for Palestina er menneskehetens håp for en bedre verden.

Spesielt dagene etter 7. Oktober 2023, men også i løpet av snart et år med Folkemord, har vist hvordan de kollektive vestlige sivile, utdanningsmessige og medieinstitusjonene samarbeider med deres militære og sikkerhetsapparater, alle utplassert for å beskytte interessene til de herskende klasser. Noe vi har synlige bevis på her i dag, med det som flyr over hodene våres og annen overvåking som pågår kontinuerlig.

Vårt perspektiv for et fritt Palestina må være å holde fokus på palestinernes motstandskamp, i kombinasjon med andre tiltak som rammer det imperialistiske systemet økonomisk.

Når vi snakker om internsjonal solidaritet, må vi mene det fullt ut, de aller fleste land utenfor NATO og Europa har annerkjent Palestina – 146 av 193 land i UN har annekjent Palestina som stat, de fleste av dem lenge før Norge kom etter i Mai i år. Men det å annerkjenne er ikke nok om det ikke følges av praktisk politikk, staten må sanksjonere Israel, staten må trekke alle investeringer ut av Israel, Staten må utvise den israelske ambassadøren og staten må slutte å produsere våpen til Israel, da må all eksport forbys og norske våpenfabrikker i utlandet må legges ned, fordi våre myndigheter uttaler at de ikke kontollerer disse fabrikkene.

I solidaritet med palestinerne må vi ta vår kamp her hjemme mot folkemord mot imeperialisme og gi full støtte til den Palestinske motstandskampen.

Regjering og Kongehus skal/har i dag deltatt på minnemarkering for de israelere som ble drept 7. oktober, da må vi spørre oss, når skal pelstinerene få se det samme? Palestinerne burde fått sett det for mange år siden, men skiftende regjeringer og monarker har styrt stødig etter den israelske fløyten, da får vi ikke se minnemarkeringer etter Israel sine mage drap, og massedrap begått i Palestina, Libanon, Syria, Yemen, og andre land i regionen. I året som kommer kunne det vært avholdt minnemarkeringer daglig for alle drapene begått av okkuoasjonshæren til den Israelske staten. Men det lengste regjeringen strekker seg i den retningen er delatakelse på freds og soldaritets-markering, ikke markeringer som peker direkte på Israel på som overgriperen og der Israel bærer ansvaret og har skyld i okkuoasjonen og overgrepene på palestinerne sammen med sine allierte.

Kontrasten er stor til Ukraina, som får våpen til å forsvare seg, og der vi stadig får høre at det må de ha for å kunne forsvare seg mot overgriperen. I Palestina skjer det motsatte der er det overgriperen og okkupanten som får våpen fra Norge.

Vi ser nå at Israel ekslerer sine kriger i Midt-Østen fra minutt til minutt, likevel får organisasjoner som støtter folkemord lov til å tale for og fremme folkemord, og også organisere rekrutteringsmøter til den israelske krigshæren. det ligger til folket å stoppe slike arrangementer/organisasjoner, for dem som fremmer folkemord bør ikke få plass på gater og torg. Vi stopper organisasjoner som SIAN, da bør heller ikke andre som fremmer rasisme få drive på i det stille.

I solidaritet med palestinerne må vi ta vår kamp her hjemme mot folkemord mot imeperialisme og gi full støtte til den Palestinske motstandskampen.