Jeg skal holde en appell på vegne av B4P og meg selv. Jeg sier også meg selv, fordi hvor begynner jeg i B4P? Eller: hvor begynner B4P i meg? Hvordan kan jeg ikke stå her i dag, krysset gjennom av folkemordet i Palestina og med en akselererende antiimperialistisk bevissthet? Har jeg noe annet valg enn å gjøre dette i dag? Nei.

Det er et paradoks at skjønnhet springer ut av lidelse, likegyldighet og videreførte privilegier. Fordi det er grusomhetene i de direktesendte bildene fra folkemordet som får oss til å søke hverandre. Det er et akademia nedbøyd i lydighet som bringer oss hit i dag.

Siden 7. oktober 2023 har denne byen forandret seg. Vi har forandret oss. Siden 7. oktober har byen demonstrert utallige ganger, gått i tog og marsjert, organisert og satt i gang boikottaksjoner, gjennomført performancer og blokader, satt opp leir og barrikader på universitetet, og arrangert protester mot sionister, krigsprofitører, ministre og statsministeren. Siden 7. oktober har byen hengt opp tusenvis av plakater, har delt ut mange løpesedler, malt og båret både store og små bannere, laget og kjøpt palestinske flagg, libanesiske flagg, syriske flagg, flagg fra Yemen, Kongo, Sudan. Siden 7. oktober har byen opprettet massevis av chattegrupper, skrevet en strøm av meldinger, holdt kveldsmøter, møter i helgen, møter på dagen, og skrevet og sendt ut referater. Siden 7. oktober 2023 har Bergen holdt hundrevis av appeller, både inne og ute, med og uten megafon, og gitt rom til mange forskjellige stemmer som i kor har krysset gater og forbigående ører. Norsk, engelsk, arabisk. Arabisk poesi! I Bergens gater! Som med sin rytme og lyrisme, gjennomtrenger den skandinaviske himmelen. Bergen har hørt triste stemmer, sinte stemmer, stemmer som brister i gråt, men også faste og modige stemmer. Og i all slags vær: sol, regn, hagl, snø, storm. Bergen har båret blodige liksvøp med gazabarn, laget av puter – og båret liksvøp for døde, voksne palestinere, laget av tomme flasker og esker. Byen har malt sitt ansikt med det palestinske flagget og har tatt på seg kuffiyaen over skuldrene, rundt halsen, på hodet. Byen har blitt vakrere.

Hvorfor [ellers] er vi fortsatt her i protest? Hvorfor har ikke Universitetet i Bergen – med unntak av engasjerte og modige studentaktivister og noen få akademikere – sluttet seg til byens stemme?

Og så ble det mai 2024, og Camp Falastin kom med det. Bare de som holdt ut uke etter uke i leiren, kan fortelle hvordan opplevelsen forandret dem. Det oppsto en kosmisk eksplosjon akkurat her hvor vi er i dag. Den førte til forgreninger som ville vært utenkelige uten at Camp Falastin hadde funnet sted. Byen ble så mye vakrere på grunn av det. Nye måter å tenke og føle på vokste frem i et rom som akademia burde ha møtt med all sin nysgjerrighet og beskyttet med samme iver som en edelstein. I stedet avslørte universitetet sitt sanne ansikt. Hvorfor ellers er vi fortsatt her i protest? Hvorfor har ikke Universitetet i Bergen – med unntak av engasjerte og modige studentaktivister og noen få akademikere – sluttet seg til byens stemme?

Nye måter å tenke og føle på vokste frem i et rom som akademia burde ha møtt med all sin nysgjerrighet og beskyttet med samme iver som en edelstein. I stedet avslørte universitetet sitt sanne ansikt.

Det er et paradoks at skjønnhet springer ut av lidelse, likegyldighet og videreførte privilegier. Fordi det er grusomhetene i de direktesendte bildene fra folkemordet som får oss til å søke hverandre. Det er et akademia nedbøyd i lydighet som bringer oss hit i dag. Det er artiklene og bøkene om den lange okkupasjonen og kampen til det palestinske folket som har forent oss mer enn noensinne. Byen har blitt vakrere, uten tvil. Fordi i den samler vi oss – nordmenn, palestinere, arabere, fra mange forskjellige land og fra ulike aldre og kjønn, og med stor empati for de undertrykte og marginaliserte menneskene i verden. Det palestinske folket og den palestinske motstanden har utøvd sin makt over folk som oss i Vesten i flere tiår. Og vi bør være stolte av det, stolte over at vi lot oss smitte av den palestinske kampen. Fordi ingen er fri, før alle er fri!

Hvis UiB ser en annen vei og later som om den ikke hører, er byen her for å tvinge den til å ta ansvar og handle!